Bare å «kaste» bilen, eller er den mulig å redde?

Thorbjørn var fortvilt over hvordan Porschen hans så ut: Han hadde fått pris på helfoliering, men folien kunne ikke leveres i hans drømmefarge. Skulle han kanskje prøve å redde svartfargen likevel?

Ti år er mye, spesielt for en svart metallic-lakk som har vært med på en del. Denne Panameraen hadde det meste: Vaskeriper, spor etter mislykkede poleringsforsøk, syreskader fra insekter, og rene uhell med nøkler, bukseknapper, sko og bagasje.

Eieren, Thorbjørn Gjertsen, så lenge bare to veier ut av elendigheten. Selge bilen som den stod – til en heller laber pris, eller helfoliering. Skal man være lykkelig som Porsche-eier, må jo også bilen se bra ut, det synes i alle fall Thorbjørn.

Så ble han tipset om en tredje vei: En kompis som har syslet litt med bilpleie, hevdet at det er utrolig hva man kan få til med polering – bare man har riktig utstyr, og vet hva man gjør.

Thorbjørn hadde ikke utstyr, og han hadde strengt tatt ikke peiling heller. De mislykkede poleringsforsøkene hadde han jo stått for selv; han hadde forsøkt både håndpolering og en roterende maskin av billigfabrikat. Det første hadde ingen særlig effekt, og det siste gjorde jo saken bare verre!

Men motivert av kompisen, begynte han å google litt. Han fant flere instruksjonsvideoer om polering, og kontaktet Bilpleiekongen for råd om framgangsmåte og produkter. «Kongen» hadde følgende innspill:

– Poleringseffekten er et samspill mellom poleringsmiddel, poleringspute og maskin. Og poleringseffekten må tilpasses både lakktype, og hvilke utfordringer lakken har å by på.

Tyske biler har tradisjonelt hard lakk, så det er forklaringen på at håndpolering hadde så liten effekt. Og roterende maskin, det er i hovedsak for korrigering av grove riper og bør utføres av profesjonelle. «Kongen» har selv «reddet» to Porsche Panameraer, og kunne derfor gi noen helt spesifikke råd til Thorbjørn:

– Du skal bruke en Dual Action-maskin (DA-maskin), ikke roterende. Så begynner du med en Max Cut-polish på grov Rupes ullpute. Dette gjør du over hele bilen, men jobb litt mer med de synlige ripene. Deretter kjører du en Medium Cut polishmedium pute.

I tillegg fikk Thorbjørn klare råd om hvordan han skulle vaske bilen før polering. Også dette var nytt for ham:

– Jeg ante ikke at man måtte ha egne kjemikalier for å fjerne metallpartikler og tjære, men skjønner jo at bilen må være helt rein før polering, spesielt med maskin. Kjemipakken jeg ble anbefalt av Bilpleiekongen gjorde virkelig susen!

Men lakken ble ikke akkurat noe vakrere av å bli gullende ren. Nå så Thorbjørn virkelig hvor mange sår og riper den hadde. Skepsisen økte – er det virkelig mulig å redde dette bare med polering?

Nei, ikke helt. De åpne sårene (steinsprett) måtte flikklakkeres. Til det brukte Thorbjørn en egen «fyllepenn».

– Det gikk jo som en lek! Å prøve å fylle steinsprett med den lille penselen som følger med i et flikklakksett blir jo bare søl. Dette var noe helt annet, fastslår Thorbjørn.

Dagen før bilen skulle poleres, gikk han også over vinterhjulene som skulle settes på. Han vasket dem før han satte dem bort, for Thorbjørn er en kar som liker å ha ting på stell, men spesielt på baksiden var de ikke akkurat rene. Her fikk han tips av Bilpleiekongen om å bruke to typer felgrens:

– Jøss, det var jaggu imponerende, utbrøt Thorbjørn da han så resultatet av å bruke både vanlig felgrens (syrefri) og et syrebasert rensemiddel. – Dersom poleringen er like effektiv, blir det en stor dag i morgen!

Polering av PorcheHan bestemte seg for å teste på frontfangeren først, på det hjørnet det var noen spesielt skjemmende skureriper. Hele støtfangeren var såpass medtatt at om det skulle gå helt skeis – at han spant gjennom lakken – så var det i grunnen bare dråpen som gjorde fangeren klar for omlakkering.

Thorbjørn driver eget rørleggerfirma til daglig og er vant til å håndtere verktøy. Så snart han har startet opp DA-maskinen fra Rupes, begynner han å smile:

– Dette er jo proffverktøy! Både lyden og vibrasjonene vitner om det, dette er slett ikke sammenlignbart med den billigmaskinen jeg prøvde meg med første gang.

Så lar han maskinen jobbe, i rolige, sveipende bevegelser. Grov polish, grov pute. Etter første kjøring, er resultatet lovende, men ripene er ikke borte. Han må gå over et par ganger til, faktisk, men så er selv de dype sårene så godt som usynlige – bare på de aller dypeste punktene, der skaden var gått gjennom klarlakken, var det antydninger å se.

Lakken ser derimot ikke helt vakker ut etter en grov polering. Det må finpuss til: Medium polish, gul pute. Ny runde med maskina, men nå må han på langt nær jobbe like mye med den:

– Dette hadde jeg aldri trodd! Her er jo den svarte, dype glansen jeg falt for da jeg kjøpte bilen!

Thorbjørn formelig stråler over et resultat som overgår hva han trodde var mulig, og testpoleringen av støtfangeren gir rikelig motivasjon til å jobbe seg to ganger rundt hele bilen.

Den tredje omgangen bilen får, blir mer som en æresrunde. For en god redningsaksjon er ikke ferdig med poleringen. Den nyblanke lakken må også beskyttes.

– Etter en slik storaksjon, blir det litt feil bare å legge en hurtigforsegling av typen spray på, tørk av. Her er det enten voks eller en keramisk coating som gjelder, forklarer «Kongen».

Siden de keramiske coatingene er best egnet for de med en del erfaring på området, ble Thorbjørn anbefalt en hybridvoks. Den er basert på en klassisk carnuba-voks, men med SIO2-tilsetning for lenger holdbarhet.

– Å legge voks var en ren fornøyelse. Den herlige duften, og den ekstra gløden som kom fram i den sorte lakken, ble en perfekt avslutning av en vellykket redningsaksjon, konstaterer Thorbjørn.