Når detaljene teller – en personlig beretning

Jeg kan godt innrømme det: Jeg er en av dem som går rundt og spotter biler som er skitne, ripete og falmede. Det klør i fingrene hver gang, og jeg lurer på hvilken behandling som hadde passet til denne? Enn denne? Oi, den hadde hatt godt av en skikkelig polering. Dette har aldri vært yrket mitt, men en lidenskap og hobby. Og ifølge barna mine en potensiell lidelse…

Hekta på biler

Allerede som 2-åring var jeg hekta på biler. Jeg husker ikke stort av det selv, men mora mi sa alltid at jeg som regel satt på kne foran sofaen og kjørte biler på putene. Etter hvert hadde jeg en solid samling med småbiler som ble flittig kjørt, parkert og passet på.

Tidlig i barndommen begynte jeg å hjelpe faren min med å vaske bilen, og som 12-13-åring oppdaget jeg at bilvask var en ypperlig begrunnelse for å flytte på bilen, så da begynte bilkjøringen så smått. Og bilinteressen har aldri blitt borte, den har bare gått gjennom forskjellige faser. Matchbox ble til Mazda, amerikanske muskelbiler og etter hvert moderne designperler. 

Det var likevel fornemmelsen av å være hands on med bilene som var mest fascinerende, hva som er mulig å få til med sliping, lakk og polering. Min første hellakkering gjorde jeg som 16-åring, en Volva Amazon. Valget falt på hvit lakk, da ville feilene bli minst synlig. Et smart valg, for det gikk slettes ikke helt etter planen. I løpet av veldig kort tid ble jeg ganske så god på å fjerne sig i lakken… 

Candy var allerede den gangen svært aktuelt (vi er fortsatt på 80-tallet), og jeg begynte med Apple Candy fra Metalflake. Akryllakk som var lett å jobbe med, ofte i fire til fem sjikt, og minst 15 lag klarlakk. Og dønn matt finish – det var meningen at glansen skulle slipes og poleres opp. Så jeg håndpolerte en hel bil, først med rubbing og deretter polish – fra null glans til forholdsvis grei glans, men langt fra noen super finish. For jeg hadde jo ikke maskin, jeg visste knapt hva det var, eller hvilke fantastiske resultater det kunne gi. Det skulle gå mange år før jeg kom dit.

Like fullt var detaileren i meg født. Jakten på den ultimate glansen var i gang, den plettfrie finishen som bare sier WOW, speilbildet i lakken som gleder øyet. Så hva er det med denne interessen og higen etter superb finish? Hva er det som driver oss?

En magisk prosess

Det er noe magisk over hele prosessen: Det står en møkkete bil foran meg, full av småriper. Sola glinser i overflaten, men det som reflekteres tilbake svir i øyet. Tusenvis av små riper, noen større. Slitt lakk som skriker etter pleie.

Så får jeg avfettet den, skumlagt den, skylt av. Fjerne metallpartikler, se fargen som viser den usynlige skitten som sitter fast i lakken. Skylle mer. Blande såpe, gjerne en med deilig lukt, og vaske for hånd, børste på de stedene som er vanskelige å komme til, kose med bilen til all skitt er borte. Kanskje en runde med clay for å fjerne forskjellige urenheter. Skylle igjen, og så tørke den varsomt og omtenksomt. 

Og da kan jeg smile av alle ripene som venter på å bli pleiet bort. Polere panel for panel, se at riper og detaljerte kart av spindelvev forsvinner på magisk vis. Velge polish og puter etter behov, teste, teste litt mer. Oppdage noen nytt.

Når alle rester etter polish er fjernet legges krona på verket, en forsegling som skal beskytte alt jeg har jobbet for å få frem. Bevare glansen, øke dybden i fargen, holde skitten unna. Jeg foretrekker en god voks, og hvor lenge den holder er ikke det jeg bekymrer meg mest for. God vannskrekk er viktigere for meg enn lang holdbarhet. Jeg gleder meg tross alt allerede til å gjøre denne prosessen på nytt, og det blir nok ikke veldig lenge til.

Utvendig, innvendig. Lakk, felger, vinduer, dashbord, konsoller, ratt, seter. Alt får sin fortjente oppmerksomhet. Det går fort en dag, noen ganger to. Da har jeg investert tiden min, tatt vare på bilen og pleiet meg selv på innsiden, Terapien er påtagelig.

Alt dette tll tross, noen ganger passer det best å ta en rask vedlikeholdsvask. Skum og høytrykk, tørke av, ferdig. Kanskje en rask sprayvoks. Jeg må heldigvis ikke gå helt ned i dybden hver gang, jeg bare koser meg vanvittig de gangene jeg gjør det.

 

Belønningen for strevet

Når jobben er gjort og alt pakket bort er dette en deilig belønning for vel utført arbeid:

Vel utført jobb - beading

Det handler om å lære og mestre

For min del har det hele tiden handlet om å lære noe nytt, og deretter mestre det. Bil og lakk har lenge vært mine hovedinteresser, og etter hvert har jeg fylt på med ny kunnskap og mer interesse. Særlig skinn, det er også et magisk materiale å jobbe med. Med de riktige verktøyene og midlene er det utrolig hva som kan gjøres med dette naturlige materialet vi som regel bare sitter på.

For meg er detaljene viktige, de små tingene som til sammen blir en helhet. Jeg kan fint fordype meg ned i småtteri og kose meg med det. Sånn er ikke kona mi, og det er fint for meg. For da har jeg enda en bil jeg kan kose med…

 

Keep shining, keep smiling!

Frank O.

Fotograf, designer og potet i Bilpleiekongen

 

Litt av det jeg ofte bruker:

Det finnes et enormt utvalg av verktøy og midler til bilpleie, her er noe av det jeg bruker oftest:

WashKing GREEN Degreaser
AVA P60 X Høytrykkspyler
WashKing Skumkanon
WashKing ClearFoam
WashKing Ironman
WashKing BucketWash
WashKing WashBucket (1-3 stk)
Diamond Fluffy Vaskevott
Diamond Perl Tørkehåndkle Extra Large
Rupes LHR15
Rupes BigFoot Nano iBrid – Lang Hals
Shine Mate EP803
ShineMate Mini Polisher Kit
PadKing polish
Rupes polish
PadKing pads
Rupes pads
WashKing Diamond Finish
PadKing Final Finish Mikrofiberklut
Waxaddict Fjord & Fjell Limited Edition
Colourlock Smooth Leather Care set